Har vi noe å frykte? Hva skjer med jobbene våre? Vil roboter og kunstig intelligens overta plassene våre? Hvordan skal vi følge med i utviklingen?

Spørsmålene er mange, og svarene enda flere. Jeg tror det ikke blir så ille. Det har alltid vært en utvikling i teknologien som har truet eksisterende arbeidsplasser, og vi har tilpasset oss. Det vil vi gjøre denne gangen også.

 

1. Roboter og AI vil skape flere arbeidsplasser enn de fjerner

Roboter lager seg ikke selv. De programmerer seg ikke selv. I hvert fall ikke foreløpig. Det vil vokse fram virksomheter som tilbyr ny teknologi til nye bruksområder og det vil medføre arbeidsplasser og arbeidsoppgaver vi i dag ikke kan forestille oss.

Noen vil miste arbeidet, i hovedsak i støttefunksjoner og de med oppgaver som kan automatiseres.

Det kan sammenlignes med de gangene et lokalsamfunn har mistet en hjørnesteinsbedrift. Det gjør vondt og ser mørkt ut med en gang, men så oppstår nye muligheter og ny virksomhet i de gamle lokalene og totalt sett går ikke arbeidsledigheten opp. Man omstiller seg.

Det vil ikke bli mangel på jobber, men det kan bli mangel på riktig kompetanse til å fylle jobbene. Og  det vil i større grad bli et krav til at hver ansatt oppfyller et lønnsomhetskrav – det vil si at de på selvstendig grunnlag dekker egen lønn og i tillegg bidrar til bedriftens finansielle mål.

Ny teknologi og nye bruksområder vil skape arbeidsplasser og arbeidsoppgaver vi i dag ikke kan forestille oss.Click To Tweet

 

2. Bachelor eller master blir mindre viktig, og utdanningsløpene endres

Hva du er utdannet som tidligere, vil bli uvesentlig i forhold til hva du kan akkurat nå.

En hovedutdanning, som kanskje vil gi en bachelor eller master, vil selvfølgelig fortsatt være viktig, men de tradisjonelle utdannelsene kan i større grad bli utdatert i det øyeblikk de er fullført.

Nye utdanningsløp vil oppstå, og noen av disse vil være finansiert av bedrifter som vil ha tak i de som utmerker seg tidlig innen spesielle fagområder eller har spesielle evner. Dette kan kanskje forplante seg helt ned på grunnskolenivå der barn som utmerker seg kan bli bedre ivaretatt enn nå.

De utdannings- og karrierevalgene en tar etter fullført hovedutdannelse vil være det viktigste for muligheten til å være en attraktiv arbeidstaker gjennom hele yrkeskarrieren. Er du oppdatert innenfor fagområdene? Kan du de nyeste verktøyene? Og ikke minst; har du jobbet for de mest attraktive arbeidsgiverne?

De utdannings- og karrierevalgene en tar etter fullført hovedutdannelse vil bli det viktigste for muligheten til å være en attraktiv arbeidstaker gjennom hele yrkeskarrierenClick To Tweet

 

3. Bedrifter vil legge til rette for videreutdanning av egne ansatte

Bedriftene vil innse nødvendigheten av et attraktivt program for kompetanseutvikling av ansatte. Videreutdanning vil ikke være et behov som oppstår på et punkt i karrieren, det vil være en kontinuerlig prosess.

De nye generasjonene arbeidstakere har nye krav til arbeidsgiveren. De vil ha krav til en match mellom bedriftens verdier og egne verdier. De vil ha krav til fleksibilitet. Og de vil ha krav i form av muligheter for egenutvikling og videreutdanning.

Er ikke dette på plass vil de dra et annet sted med kompetansen sin.

For å minimere turnover og for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver vil derfor bedriftene tydelig markedsføre mulighetene de tilbyr ansatte innenfor vedlikehold og videreutvikling av kompetanse.

Muligheter for kompetanseheving i bedriftene vil bli en selvfølge, og risikoen for at kompetente og oppdaterte ansatte slutter vil aksepteres. En vil derfor finne andre insentiver for å sikre nødvendig kontinuitet.   

Nye generasjoner arbeidstakere vil også selv innse behovet for å vedlikeholde sin kompetanse og gjøre de grep som er påkrevd for å sørge for dette.

Videreutdanning er ikke et behov som oppstår på et punkt i karrieren, det er en kontinuerlig prosess.Click To Tweet

 

4. Det vil komme nye finansieringsmodeller for vedlikehold av kompetanse

Få bedrifter vil ha muligheten til å tilby gratis videreutdanning utover absolutt nødvendig kursing. Kostnadene har to elementer. Selve utdanningen, og tiden som brukes.

Som nevnt vil bedriftene bli tvunget til å legge til rette for utvikling og kompetanseheving, og en form for spleiselag vil bli utformet.

Det kan ikke være statens ansvar å finansiere dette, bortsett fra kanskje i en mellomfase slik som nå, der det er sosialøkonomisk lønnsomt å sikre at en del arbeidstakere med mange år igjen av arbeidslivet ikke faller utenfor.

På samme måte som de kommende generasjoner vil bli pålagt å sørge for større deler av sin pensjon, kan vi se for oss en ordning der videreutdanning blir finansiert på etter samme modell. For eksempel kan en prosentdel av lønnen kan settes av i et utdanningsfond som kan tas ut i løpet av karrieren.

Dette kan kombineres med et tilsvarende innskudd i ordningen fra bedriften, enten i form av penger direkte til utdanningen, eller i form av en forpliktelse til å gi arbeidstakeren betalt permisjon til utdanningsformål. Staten kan også bidra med ytelser til de bedriftene som er med på denne ordningen.

Kan framtidens videreutdanning finansieres på samme måte som pensjon? En prosentdel av lønnen settes av i et utdanningsfond som kan tas ut i løpet av karrieren.Click To Tweet

 

5. Nye arenaer for læring vil oppstå

De tradisjonelle utdanningsinstitusjonenes lange utdanningsløp for grunnutdanning og tunge program for videreutdanning vil bli utfordret. Mikrolæring og korte men intensive kompetansegivende kurs vil overta og leverandørene av disse vil være helt andre enn de etablerte utdanningsinstitusjonene.

Leverandører av programvare og verktøy vil i større grad sørge for opplæring og sertifisering av brukere. Dette vil være verifisert kompetanse som kan brukes uansett arbeidsgiver.

Nye aktører vil tilby korte online utdanninger innenfor spesialiserte fagområder, med en påfølgende eksamen og et kompetansebevis. Her vil det etter hvert oppstå en kjerne av utdanningsinstitusjoner som leverer opplæring som blir anerkjent av markedet. Prisen på denne utdanningen vil være slik at en selv enkelt vil kunne finansiere den.

Etablerte utdanningsinstitusjoner vil også etter hvert tilby slik utdanning. Det finnes allerede slike tilbud tilgjengelig fra både nye og etablerte aktører.

Forskjellige former for mikrolæring vil oppstå, der en ved å sette av noen minutter per dag sikrer at en enten er oppdatert på verktøyene en bruker, eller tilegner seg kompetanse innenfor nye områder.

Mikrolæring og korte men intensive kompetansegivende kurs vil komme og leverandørene av disse vil være helt andre enn de etablerte utdanningsinstitusjonene.Click To Tweet

 

6. Det offentliges tilbud vil henge etter

Dessverre vil vi se at det offentliges støtteordninger ikke er oppdaterte og fleksible nok i forhold til de konstante endringene som vil komme. Det ligger i det offentliges natur å ikke være altfor innovativ og kreativ. Slik må det være for å sikre at våre skattepenger brukes klokt. Men for de offentlige aktørene som skal bidra til at alt dette går i hop, vil det bli et behov for å kunne snu seg rundt litt raskere.

Lånekassen har begynt å innse dette, og ser på om tilbudene de har er fleksible nok til å passe det kommende behovet for utdanning. De har også innsett at nye aktører kommer på markedet og at internasjonale utdanningsaktører blir mer tilgjengelig via online utdanninger.

Det lover godt, men det spørs om endringen i tilbudene fra lånekassen vil komme fort nok. Det vil også være en utfordring for Lånekassen å validere den floraen av utdanningstilbud som kommer. Her må et samarbeid med næringslivet på plass for å finne en modell som rask kan kvalifisere en utdanning eller et kurs for lån dersom markedet etterspør den.

NAV har hittil vært rigide i sin tilnærming. Har du startet en videreutdanning på fritiden og blir arbeidsledig, kvalifiserer du normalt ikke til arbeidsledighetstrygd. Dette har blitt noe oppmyket, men er fremdeles hovedregelen. Derfor må NAV bli i stand til å finne en ukomplisert måte å sikre at påbegynt videreutdanning kan fullføres selv om en blir arbeidsledig, og at videreutdanning lettere  kan igangsettes i en arbeidsledighetsperiode.

Næringslivet vil nok ha på plass funksjonelle finansieringsmodeller for de ansattes kompetanseutvikling lenge før det offentlige vet hvordan de kan eller skal bidra.

Det offentliges støtteordninger og modeller for studiefinansiering vil ikke være oppdaterte og fleksible nok i forhold til de konstante endringene i behov som vil komme.Click To Tweet

 

7. Det vil bli større konkurranse om arbeidstakerne

Kravene til frihet og fleksibilitet vil gjøre at arbeidsgiverne vil gjøre stor innsats for å trekke til seg de best kvalifiserte kandidatene. Selskap vil konkurrere mot hverandre om å gi de beste vilkårene, byer vil konkurrere med andre byer om de beste fagmiljøene og clustre vil naturlig oppstå for å samle bedrifter fagfolk innenfor de forskjellige fagfelt.

Vilkårene som tilbys vil ikke bare være økonomiske, men også omfatte bedriftens verdier og miljømessige fotavtrykk. Har ikke bedriften et bevisst forhold til dette vil den tape kampen om de beste kandidatene.

Vilkårene vil også inkludere muligheter for fri til å jobbe med egne prosjekt eller å jobbe for organisasjoner som støtter opp om bedriftens og arbeidstakerens verdier.

Kravene til frihet og fleksibilitet vil gjøre det mulig å ta en uke ferie og samtidig jobbe enten mobilt eller fra en hub på stedet en drar til.

Slike huber finnes allerede i dag mange steder, men er mest tilrettelagt for at gründervirksomheter kan ha et sted å være. Hubene vil utvikle seg til å bli bransjerettet eller teknologirettet og bli arenaer der folk samles, drikker kaffe og jobber sammen på tvers av bedriftstilhørighet og uavhengig av tid på døgnet.

Fremtidens kandidater vil ikke bare se etter lønn og arbeidsoppgaver. De vil ha frihet, fleksibilitet og en arbeidsgiver som støtter deres verdier og tar hensyn til miljøet.Click To Tweet

 

8. Ansettelsesprosesser vil endres

Menneskelig kontakt vil ikke forsvinne fra rekrutteringen, men AI vil overta de prosessene som kan automatiseres. Disse robotene vil etter hvert bli opplært til å se etter andre ting enn opplistet formalkunnskap.

Suksessfulle bedrifter vil ønske en bredde i kombinasjonen av livserfaring, yrkeserfaring og formell utdanning og robotene vil trenes til å se etter dette. Utradisjonell kompetanse vil finne veien inn i bedrifter der en ikke skulle tro at denne kompetansen var etterspurt.

Det som avgjør er hva denne kandidaten kan bidra med fra nå og framover, uavhengig av hva vedkommende har gjort tidligere og uavhengig av utdannelsesnivå.

Ut fra hvor gode vi vil bli til å lære opp robotene, vil mulighetene for jobbskifter på tvers av bransjer bli større. Bedriftene vil se etter kandidater som er sorte svaner som kan tilføre kunnskap bedriften ikke visste den hadde bruk for.

Om ikke lenge vil det som avgjør om en blir ansatt eller ikke være hva en kan bidra med fra nå og framover, uavhengig av hva en har gjort tidligere og uavhengig av utdannelsesnivå.Click To Tweet

Ønsker du å kommentere artikkelen, finner du kommentarfelt litt lengre nede på siden. Vil du heller kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. I begge tilfellene vil jeg svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.

13 Shares
Tweet
Share13
Share