For noen uker siden fikk jeg en epost fra en kar som tidligere hadde jobbet for et konsulentselskap der jeg også jobbet, og jeg hadde hatt ham utleid til en stor kunde i oljebransjen som nå nesten ikke har ansatte igjen.
Han hadde nå fått seg jobb i et selskap helt utenfor oljebransjen, og han ville gjerne fortelle meg hvordan han fikk den. «Var det sånn dere jobbet?» spurte han meg. Mitt svar var for min egen del nei, men noen jobber tydeligvis sånn.
Han hadde funnet en utlyst stilling gjennom et passe stort bemanningsselskap. Orientert som han var om næringslivet der han bor kunne han raskt identifisere hvilken bedrift som var kunden, og han visste at denne jobben var midt i blinken for ham.
Mange jobbsøkere får denne beskjeden: Du må registrere deg i systemet så skal vi se på det. Er du aktuell så blir du kalt inn på intervju.Click To TweetMen nå hadde det seg sånn at hans utdannelse og oljebakgrunns-CV ikke var helt selvforklarende rundt hvorfor han var den rette til denne jobben. Han hadde begynt å legge inn detaljene sine i bemanningsselskapets systemer, men funnet ut at det var få muligheter der til å beskrive hva han faktisk kan og hvorfor han passet til denne jobben. Så han bestemte seg for å ringe bemanningsselskapet. Navn og telefonnummer på rette vedkommende sto oppgitt i annonsen så det burde være enkelt.
Etter en del forsøk fikk han tak i vedkommende. Greit nok det, men samtalen beskrev han som «å snakke til en vegg». Vedkommende rekrutterer var ikke interessert i noe annet enn å si at «du må registrere deg i systemet så skal jeg se på det. Er du aktuell så blir du kalt inn på intervju».
Altfor få bedrifter, både bemanningsselskap og vanlige bedrifter, tror kandidatene er de eneste som blir vurdert i en ansettelsesprosess. Men kandidatene vurderer også bedriftene.Click To Tweet.Altfor få bedrifter, både bemanningsselskap og vanlige bedrifter, tenker på at kandidater er ikke de eneste som blir vurdert i en ansettelsesprosess. Kandidatene gjør sine egne vurderinger, og det er flere kandidater som ikke blir ansatt enn de som blir ansatt. Alle disse sitter igjen med et inntrykk av bedriften de har møtt og de aller fleste er oppegående nok til ikke å la det inntrykket være farget av at de ikke fikk jobben.
Enten du søker utlyste stillinger, gjør uformelle henvendelser til bedrifter, eller er i kontakt med bemanningsselskap sitter du igjen med et inntrykk av bedriften du henvender deg til. Dette inntrykket tar du med deg videre. Du forteller det til andre, du lar det påvirke hvor du handler varer og det er med deg inn i en ny jobb et annet sted, der det er med å påvirke hvem din bedrift kjøper produkter eller tjenester fra.
Aldri før har det vært så mange høyt utdannete, erfaringsrike og kompetente jobbsøkere i markedet. Det er en ny verden for mange bedrifter. Jobbsøkerne står ikke lengre der med lua i hånden og ber om jobb. De er observante og snur i døra om de ikke liker det de ser. Mange er nemlig så sikre på sin egen kompetanse og verdi at de tar seg råd til å avvise dem som ikke viser at de har verdier, rutiner og folkeskikk nok til å være en god arbeidsgiver.
Dessverre ser kun et minimalt antall bedrifter på arbeidssøkere som får avslag som en verdifull markedsføringskanal.Click To TweetDessverre ser kun et minimalt antall bedrifter på denne gjengen av arbeidssøkere som en verdifull markedsføringskanal. Det er nemlig fullt mulig å si nei til en kandidat på en sånn måte at han gladelig anbefaler bedriften videre som en potensiell arbeidsgiver til sitt nettverk, ber venner og kjente søke jobb der, handle der, eller anbefaler bedriften som leverandør når han er i jobb hos ny arbeidsgiver.
Det er gull verdt, og det koster ikke mer enn at du har tid til det selv om du står til knes i kandidater.
Så hva skjedde med denne kandidaten? Han ringte direkte til bedriften. Han fant ut hvem som var rett person i forhold til stillingen, ringte ham og fortalte om seg selv og hva han kan.
Og dermed ble han ansatt. Riktignok via bemanningsselskapet, som fikk melding fra sin kunde om at de selv hadde funnet kandidaten og ønsket en 6-måneders innleieperiode før ansettelse.
Jeg vet ikke hva han sa til vedkommende leder, men noe riktig må han ha sagt. Han visste nemlig hva han ville og hvorfor han burde jobbe i denne bedriften. Og når han er ferdig med perioden som innleid sitter han i en stilling der han kan ha bruk for tjenester fra et bemanningsselskap.
Artikkelen er stengt for kommentarer. Vil du kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. Jeg vil svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.