Employer branding for småbedrifter

Employer branding er et av tidens buzz-ord. Kort fortalt kan det forklares som de aktiviteter en bedrift gjennomfører for å fremstå som en attraktiv arbeidsplass, og måten disse tiltakene kommuniseres for å tiltrekke attraktive arbeidssøkere til bedriften.

Dette er en langsiktig bygging av bedriften som en merkevare og organiseres gjerne av HR-avdelingen i samarbeid med markedsavdeling og den ansvarlige for sosiale medier, på en måte som forplanter seg i organisasjonen og gjør alle ansatte til ambassadører for bedriften. Alt er selvfølgelig forankret i bedriftens ledelse som kanskje selv er høyt profilert i sosiale medier.

For kompetansebedrifter som vil trekke til seg høyt kvalifiserte kandidater er alt dette utrolig viktig. Men hva med alle de andre bedriftene? De som har verken HR-avdeling eller markedsavdeling og i hvert fall ingen som er ansvarlig for sosiale medier. De bedriftene der daglig leder er en av kanskje bare 3-4 andre ansatte som ikke har voldsomt strengt definerte roller men som alle trør til der det trengs for å få bedriften til å gå rundt.

For disse bedriftene befinner seg i det absolutte bunnsjiktet av det som defineres som små- og mellomstore bedrifter men står likevel for veldig mange lønnsomme og nødvendige norske arbeidsplasser. Små- og mellomstore bedrifter er definert som de som har inntil 50 ansatte. Og disse er det nesten 200000 av i Norge. Halvparten av disse igjen har 1-4 ansatte. Til sammenligning er det bare nesten 10000 bedrifter i Norge som har mer enn 50 ansatte. (Statistikk fra SSB).

Hvor mange masterstudenter der ute ser for seg et liv i en av disse 100000 småbedriftene? De ser for seg Statoil (Equinor?), Google eller andre i det øvre sjiktet og ofrer neppe en tanke på de hundrevis av anonyme bedriftene de reiser forbi hver dag på vei til skolen. Likevel er det kanskje hos en av disse bedriftene den nye norske oljen finnes.

Mange av disse småbedriftene er håndverkere og andre tjenesteytere, men det finnes også høyteknologiske små diamanter som ennå ikke er verken funnet eller slipt men som kan gi kandidater med den rette kompetansen og gründerinnstillingen muligheten til å bli med på noe stort.

For disse høyteknologiske gründerbedriftene kan satsingen på employer branding være briste eller bære for muligheten til å tiltrekke seg kunder, kandidater og investorer når det blir behov for det.

Men også for en liten 4-manns rørleggerbedrift er employer branding viktig. Ulempen er at dersom lederen prøver å lese seg opp på hvordan å få dette til, finner han nesten bare informasjon rettet mot bedrifter langt utenfor hans nivå når det gjelder størrelse og tilgang på interne funksjoner.

Fordelen er imidlertid at denne rørleggerbedriften sannsynligvis har holdt på med employer branding i årevis allerede uten å være klar over det.

For han vet at selv om de er bare fire mann så må bedriften være attraktiv å jobbe for dersom han må ansette flere eller erstatte en ansatt. Han vet at de ansatte må trives for å bli, slik at han vet at han har folk når han gir tilbud på nye jobber. Han vet at han må gjøre sitt ytterste for å betale godt nok til at de ansatte er fornøyd og han vet at dersom han gir de ansatte pene biler og godt verktøy vil de ta vare på det og fremstå som gode representanter for firmaet. Noe som igjen gir flere oppdrag fordi kundene snakker sammen og utveksler erfaringer.

Og han vet også at rørleggere snakker sammen. Han vet dette fordi av og til får han en telefon fra en rørlegger fra et konkurrerende firma som lurer på jobbmuligheter eller han får et tips fra en ansatt om en dyktig rørlegger som ikke er så fornøyd der han er nå.

Kanskje har bedriften en Facebookside der det fra tid til annen postes småsaker om gjennomførte oppdrag eller bilder av rene firmabiler, helt uten en markedsføringsstrategi og en ansvarlig for sosiale medier, men som likevel oppnår likes fra folk i det området der denne rørleggeren har sitt næringsgrunnlag.

Og han vet at de ansatte oppfører seg når de er ute blant folk med firmanavnet på ryggen. Han vet at de er stolte nok av bedriften til ikke å tute på og vise fingeren til en pensjonist i en rundkjøring når hele bilen er full av firmanavn og bilen bak sannsynligvis har dashcam.

Dette er også employer branding, og det har vært praktisert fra lenge før ordet employer branding ble oppfunnet. For det har alltid vært sånn at folk går ikke til, eller vil jobbe for rørleggeren, frisøren, transportfirmaet, tømreren eller klesbutikken som får rykte på seg for ikke å behandle de ansatte godt, og som en følge av det behandler kundene dårlig fordi de har umotiverte ansatte.

Så til alle eiere av små småbedrifter; Ikke bekymre dere for buzz-ordene. Ikke gjør det mer komplisert enn nødvendig. Gjør det dere vet funker for å beholde de dyktige ansatte og gjør dem i stand til å gjøre en god jobb mot kundene. Det er employer branding på sitt enkleste og beste.

Artikkelen er stengt for kommentarer. Vil du  kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. Jeg vil svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.

Les også disse artiklene: