En bemanningsrådgivers hverdag

Bemanningsbransjen får kjeft for tiden. Og jeg er blant dem som kjefter. Jeg har lyst å presisere litt hvem det egentlig kjeftes på. Det har jeg lyst til å gjøre fordi det kanskje ikke er så lett å sitte som bemanningsrådgiver og få kjeft på generelt grunnlag når man ikke gjør noe annet enn det alle andre gjør.

Jeg er overbevist om at den praksisen som utøves av de aktørene som kritiseres ikke har sin opprinnelse i vond vilje fra den enkelte bemanningsrådgiver. Og nødvendigvis heller ikke i manglende kompetanse. Årsaken ligger i en kombinasjon av dårlig ledelse, uklare kvalitetsmål og feil arbeidsmetodikk. Og det er dessverre en praksis som har foregått så lenge at den nærmest er blitt en sedvane og en norm.

Jeg kjefter fordi jeg er skuffet over bransjen jeg har vært en del av i 20 av mine arbeidsføre år. Da jeg startet som bemanningsrådgiver på første halvdel av nittitallet var bransjen liten. Antallet kandidater var ikke større enn at vi klarte å få et personlig forhold til alle enten de fikk jobb eller ikke. Alle kandidater ble ført i manuelle kartotekkort og all kommunikasjon foregikk på telefon eller ansikt til ansikt. Det samme gjaldt for kommunikasjonen med kunder. Det blir litt mer personlig når du har tid til å snakke med folk.

Men greit – tidene forandrer seg, og jeg må kanskje innse at det aldri blir slik det var. Likevel har jeg lov å være skuffet over bransjen.

Jeg har vært med å rekruttere bemanningsrådgivere. Det er ikke lett å finne de gode kandidatene, og mange slutter selv i løpet av prøvetiden uavhengig av hvor god jobb man gjør i rekrutteringsprosessen.
Å være bemanningsrådgiver er ikke en HR-jobb. De med HR-utdannelse og intensjoner om å gjøre en god HR-jobb blir skuffet og slutter fordi det er for mye salgsarbeid og for lite tid innenfor for korte relasjoner til å gjøre det som er viktig i HR-arbeid.
Å være bemanningsrådgiver er ikke en ren salgsjobb. De som er råe produktselgere slutter fordi de ikke klarer å forholde seg til en «vare» som har fri vilje. For dem er det nytt å måtte selge til både vare og kunde.

En bemanningsrådgiver er en megler og en kommunikator som skal avklare en kundes behov og deretter finne og formidle dette behovet til den best egnede kandidaten. Og alt dette må gjøres innenfor ekstreme tidsrammer fordi man ofte ikke er alene om oppdraget og det kommer ingen penger inn før noen har startet i jobben.

En av tingene som har forandret seg nå er at det er for mange aktører i bransjen. Derfor har jakten på oppdragene blitt det viktigste og kvaliteten på jakten mindre viktig. Det samme gjelder jakten på kandidater.
«Vi får så mange søknader at vi umulig kan klare å svare alle». Dette er standardforklaringen på hvorfor man ikke gir tilbakemeldinger til søkere. Man prøver så å frita seg for ansvar ved å skrive i stillingsutlysningen at kun aktuelle søkere får svar.
Årsaken til at man får mange søkere er at man skriver for dårlige stillingsannonser. Dårlige stillingsannonser skriver man fordi man ikke er god nok i kommunikasjonen med kunden. Man er ikke god nok i kommunikasjonen med kunden fordi man blir målt på hvor mange potensielle kunder man snakker med og hvor mange oppdrag man klarer å lande, fremfor hva man snakker med kunden om. Dermed ligger fokuset på kvantitet fremfor kvalitet.

Og dermed sitter man der som bemanningsrådgiver, med litt dårlig samvittighet hver dag fordi man innerst inne vet at man ikke får gjort alt slik det burde bli gjort.

En annen faktor er at til tross for dagens fokus på employer branding og verdier, gir en stor del av kundene dessverre blaffen i hvordan bemanningsbyråene løser oppdragene så lenge oppdragene blir løst og de får en den personen de trenger.
Når oppdraget er løst og personen er på plass gjør de aller fleste bemanningsselskapene er utmerket jobb som arbeidsgivere, for den delen av leveransen er godt beskrevet i kvalitetsmanualer både hos bemanningsselskapet og kunden, og har i tillegg stor oppmerksomhet fra media og andre som jakter skandaler eller som har prinsipielle innvendinger mot bemanningsbransjen som sådan. Denne delen av leveransen får også større fokus fra kunden fordi det vil slå tilbake på dem om noe går galt.

En bemanningsrådgiver jobber innenfor de rammene som er gitt av bemanningsselskapet og for å løse oppdraget tas det derfor av og til aksepterte snarveier på veien.
Det er et lederansvar å sørge for at rammene en jobber innenfor sikrer kvalitet og folkeskikk gjennom hele prosessen og at de aksepterte snarveiene forsvinner. Derfor er det lederne for bemanningsselskapene som er målet for den kritikken som fremmes. Og ikke bare de lokale lederne, der selskapene er store nok til å ha slike. Det er de lederne som utarbeider selskapets mål og strategier som må kikke litt mer etter hva som foregår nedover i organisasjonen.

Men mye av ansvaret ligger også hos kundene, som må bli bedre til å stille krav til hele prosessen. Også her må ansvaret flyttes lengre opp i organisasjonen enn til den enkelte avdelingsleder eller innleieansvarlige som kanskje har sin bakgrunn fra bemanningsbransjen, og tar med seg gamle uvaner inn i nye stillinger hos kundene.

Det er lederne vi kjefter på, ikke bemanningsrådgiverne. Men kanskje finnes det bemanningsrådgivere der ute som har guts til å være med å kjefte på sin organisasjon, og gjøre grep i sin egen hverdag for å bli bedre på en ryddig søkerhåndtering.

Denne artikkelen ble først publisert på LinkedIn Pulse i august 2015. Den ble oppdatert og republisert her på bloggen i mars 2017.

Artikkelen er stengt for kommentarer. Vil du  kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. Jeg vil svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.

Les også disse artiklene: