Hva gjør du med hullet i CVen?

Så, du har et hull i CVen. Kanskje flere. Årsakene kan være mange men ofte blir du, uansett årsak, fortalt av tilsynelatende profesjonelle rådgivere at dette hullet må tettes.

Du kan ha vært hjemme med barn, vært arbeidsledig, vært syk eller kanskje hatt et opphold på livets skyggeside. Uansett blir du bedt om å file og sparkle litt i hver ende av dette hullet og dekke resten til med kvister og løv, så blir kanskje hullet usynlig og CVen din akseptabel.

Men la oss si at du har kommet deg på intervju med en CV du har tilpasset littegranne. Spør deg selv om du er der fordi du mangler hull – eller om du er der fordi det du faktisk har av erfaring og potensiale er interessant nok til at en mulig arbeidsgiver vil snakke med deg.

Og hvordan føler du deg da når du sitter der og forteller din historie, og småsvetter litt når du beveger deg på kanten av hullene som er pent dekket til, men som du faller dypt nedi om du svarer noe feil på et spørsmål du ikke var forberedt på.  Det er ikke du selv som sitter der. Det er en du tror intervjueren vil møte, og du eier ikke deg selv og din historie. Du svetter mer og blir gjennomskuet – enten der og da eller i referansesamtaler, for du har jo ikke kontroll på at alle kjenner til hvordan du har dekket til hullet.

Så hva skal du gjøre med hullene?  Ta eierskap til dem. Hullene er der, og da er det bedre at du har kontroll på dem. Bygg huset ditt rundt dem og la hullene være kjelleren der du går ned i for å hente erfaringer. Og i intervjuet forteller du om disse erfaringene og hva du lærte i den perioden du var i hullet. Fortell så hvilken nytte du vil ha av disse erfaringene i den jobben du skal gjøre nå.

Jeg husker en mann jeg intervjuet en gang. Nå hadde han riktignok mange hull i CVen men et skilte seg ut, og jeg måtte spørre ham om det. Hullet var delvis kamuflert, men likevel tydelig om en var vant til å lese CVer. Han var en ingeniør og prosjektmann som gikk fra prosjekt til prosjekt i oljeindustrien, og når det var anledning til det mellom prosjektene tok han pauser på alt fra noen uker til flere måneder. Disse hullene var uvesentlige – de var vel fortjent.

I årene etter dette ene hullet hadde han hatt viktige roller i flere store prosjekter i nordsjøen, og det var ingenting ved denne mannen som tydet på at han ikke var the real thing.

Akkurat på denne tiden var det litt tørke i ingeniørjobbene som passet hans kvalifikasjoner, og han var nødt til å stikke innom konsulentbyråer for å se om det fantes oppdrag noe sted. Tidligere hadde han alltid fått jobb via word of mouth.

Men så var det hullet. Det viste på ham at han ble litt usikker. Han forklarte at han hadde vært i fengsel. Kort fortalt hadde han opplevd en tragedie på det personlige plan, begynt å drikke og rotet det til i fylla, havnet i fengsel, tatt seg sammen og lagt det bak seg.  Måten han fortalte det på var imponerende. Usikkerheten var borte. Han så meg i øynene under hele historien og var reflektert og trygg på seg selv.

Nettverket hans kjente til denne historien, og den bød derfor aldri på problemer når han byttet jobb via nettverket. Men nå når han måtte skrive CVer og gå i intervjuer følte han seg usikker på hva han skulle si og gjøre i forhold til dette hullet og historien rundt det.

Du skal gjøre akkurat det du gjorde nå, sa jeg til ham. Dette er akkurat såpass langt tilbake i tid at du kan skrive CVen slik du har gjort, og hvis noen spør om hullet forteller du dem historien slik du fortalte den til meg.

Jeg vet det er lett å sitte her og si at du skal være ærlig. Og det kan hende at en ærlig CV gir deg færre intervjuer. Det kan også hende at en ærlig historie skremmer en potensiell arbeidsgiver. Men det er ingen regel som sier at mange intervjuer er det som skal til for å få jobb. Hvor motiverende er det å komme på intervju etter intervju som igjen leder til avslag på avslag fordi du ikke har fremstått som ærlig og trygg i din fremstilling?

Og hvordan føler du deg når du vet du har fått jobben på falske premisser, og går rundt hele tiden og håper ingen finner ut av den sanne historien?

Det krever mot og hardt arbeid å vise den sanne historien om seg selv.  Det er heller ikke usannsynlig at du behøver veiledning og gode råd på veien til å eie og bli trygg på historien din, og ikke minst fortrolig med å dele den.  Men hjelpen bør du kun ta imot fra noen som lar deg fortelle på dine egne premisser.  Og du må fortsatt være forberedt på å få døren i fjeset noen ganger.

Men eier du historien din, og forteller den på en måte som viser at du har kravlet deg stolt og erfaringsrik opp av de hullene du har vært nedi på din vei så vil jeg påstå at du er nærmere ny jobb enn noensinne.

Denne artikkelen ble først publisert på LinkedIn Pulse og på denne bloggen i april 2015. Artikkelen er oppdatert og republisert i januar 2018.

Artikkelen er stengt for kommentarer. Vil du  kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. Jeg vil svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.

Les også disse artiklene: