Både i forbindelse med research til noen av artiklene i denne bloggen, og i mitt daglige forbruk av nyheter har jeg rett som det er kommet over interessante artikler som har lagt bak en betalingsmur hos forskjellige nettaviser.

Samme situasjon oppstår for delte nyheter på sosiale medier. Jeg ser en delt artikkel, men får ikke lest den fordi den er kun for abonnenter. Her må jeg som oftest kjøpe et månedsabonnement for å lese, og så mye betyr det vanligvis ikke for meg å lese denne spesielle artikkelen. Nå har enkelte nettaviser riktignok begynt å la nyheter delt via nettaviser bli gratis, men min erfaring er at dette ikke alltid stemmer for de delte artiklene jeg har støtt på. I noen tilfeller er det avhengig av måten de er delt på.

Hos Dagens Næringsliv får en mulighet til å lese 5 plussartikler gratis pr måned. Kanskje er det nok, men oftest ikke. Andre aviser har andre løsninger som for eksempel dagspass, men det ender stort sett opp med at en må betale mer enn hva en synes den enkelte artikkel er verd. Og en ender opp med å måtte holde rede på et utall av abonnementer og betalingsløsninger.

Jeg har ingenting imot å betale for nyheter eller annen relevant informasjon. Opp gjennom årene har jeg vært storforbruker av abonnement på aviser og tidsskrift. Men det er valgmuligheter, betalingsmåte og beløp jeg reagerer på. Jeg skal ikke bruke tid på å forklare hvordan jeg ønsker betalingsmodellene skal være. Det hele er brilliant forklart i denne artikkelen av Hans-Petter Nygård-Hansen fra i fjor.

Jeg har nylig blitt bruker av beta-versjonen til VIO. VIO ser for seg å bli et slags Netflix for magasiner. Så langt ser det spennende ut, men utfordringen ligger i å få med seg de forskjellige aktørene og forlagene inn i denne plattformen. Jeg håper de får det til. Om de får med seg de magasinene og artiklene som er interessante for meg, kan jeg være villig til å betale for en løsning som dette.

God journalistikk koster penger. Alt kan ikke betales av annonser og content marketing. Men som med musikk er vi blitt kjøpere av enkeltprodukter. Vi kjøper ikke lengre fantastiske konseptalbum som vi lytter oss gjennom, vi kjøper enkeltlåter og setter dem sammen med andre i spillelister på vår foretrukne strømmetjeneste og lager vårt eget konseptalbum.

Slik er det også med nyheter. Vi vil lese de enkeltartiklene som interesserer oss, gjerne samlet i RSS-feeds eller ferdigsortert i nyhetsapper som Nuzzle, Zite eller andre. Vi vil få det vi trenger uten nødvendigvis å måtte kjøpe hele avisen først.

Men når jeg sier opp mine papirabonnement på aviser og går over til digitalt abonnement ser jeg som normal forbruker liten logikk i at prisen skal være tilnærmet den samme også etter at kostnadene med å trykke og distribuere min papiravis er borte. Noe av dette skyldes selvfølgelig at abonnementet på min digitale avis av uforståelige grunner belastes med 25% moms mens papiravisen er momsfri.

Det haster for de tradisjonelle papiravisene å finne betalingsmodeller som faller i smak hos forbrukerne. Og de kjemper i oppoverbakke uansett hvilken vei de går.

Freelancejournalister og bloggere etablerer seg som selvstendige nyhetsleverandører av god kvalitet. Verktøy for annonseblokkering fjerner inntekstmuligheter. Facebook lanserer Instant Articles, noe som vil gripe direkte inn i avisenes hverdag.

Men jeg fastholder at jeg er villig til å betale for kvalitetsjournalistikk. Så får vi se hvilke aktører som kommer til å få pengene mine i fremtiden.

Artikkelen er stengt for kommentarer. Vil du  kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. Jeg vil svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.

0 Shares
Tweet
Share
Share