Det finnes nå rundt 1,3 millioner norske brukere på LinkedIn. Alle disse bruker denne plattformen fordi den gir dem en eller annen form for verdi i jobbsammenheng, enten det er for å knytte kontakt med potensielle kunder, vedlikeholde gamle relasjoner, søke etter kandidater til stillinger eller andre formål.

Spesielt i utadrettede yrker som salg og rekruttering er nettverket på LinkedIn en nyttig ressurs både for din egen karriere og resultater, og dermed også for bedriften du jobber i.

Hva skjer når du slutter i jobben? Hvem eier de kontaktene du har opparbeidet deg på LinkedIn i arbeidsforholdet?Click To Tweet

Men hva skjer når du slutter i jobben? Hvem eier de kontaktene du har opparbeidet deg på LinkedIn i arbeidsforholdet? I USA, der det er mer vanlig å sette verdi på alt mulig og gå til rettsaker, har det allerede vært flere konflikter rundt dette. Utfallene har vært så varierte at det ikke går å finne noe overførbar rettspraksis.

Ser du på brukeravtalen for LinkedIn, som du selvfølgelig leste i sin helhet da du registrerte deg, står det helt klart at din konto er personlig og ikke kan overdras andre, og andre kan heller ikke bruke kontoen på vegne av deg.  Dermed kan vi si at når du bruker LinkedIn på jobben så stiller du din konto og dine kontakter til disposisjon for arbeidsgiver, men du overlater ikke eierskapet til andre.

Om det oppstår en konflikt vil det ofte skyldes arbeidsgivers manglende forståelse av hva sosiale medier er. En kan anta at når du ble ansatt var ditt nettverk en av faktorene som talte til din fordel i prosessen. Arbeidsgiver håpet på å dra fordel av dette nettverket og din evne til å bygge nettverk.

I sosiale medier er man sitt eget varemerke, og selv om dette benyttes på vegne av bedriften en jobber for, blir de relasjoner som knyttes på LinkedIn personlige. Men det er ikke nødvendigvis så enkelt likevel.

De fleste rettstvistene rundt dette har som nevnt vært i USA, men i en rettsak i England i 2008 mellom Hays Specialist Recruitment og noen tidligere ansatte, slo dommeren fast at kontakter opparbeidet (på LinkedIn) i arbeidsforholdet var konfidensiell informasjon som tilhørte arbeidsgiver. Men dommen spesifiserte ikke om, og i hvilken form de opparbeidede kontaktene på LinkedIn skulle tilbakeføres til arbeidsgiver.

Dermed har vi en europeisk referanse på rettspraksis. En er nok vel optimistisk om en antar at norske dommere og meddommere er tilstrekkelig oppdatert på filosofien rundt bruk av sosiale medier i jobbsammenheng til å kunne avsi en fornuftig dom, dersom en norsk konflikt skulle havne i retten.

I en normal bedrift ligger oversikten over kunder, prospects, kandidater eller andre i et separat CRM-system. Når du slutter gir du selvfølgelig fra deg tilgangen til dette systemet. Noe annet ville være kriminelt.
Men om de samme personene også ligger som kontakter i din LinkedInprofil så er de, etter normal forståelse av hvordan sosiale medier virker dine, og du kan ta dem med deg. Dette gjelder uansett om du går inn i arbeidsforholdet med 30 eller 500+ kontakter, eller om du oppretter kontoen i arbeidsforholdet.

Dessverre finnes det fremdeles arbeidsgivere som ikke er oppdatert på hvordan sosiale medier virker.Click To Tweet

Dessverre finnes det fremdeles arbeidsgivere som ikke er oppdatert på hvordan sosiale medier virker. Om du slutter i jobben og det oppstår diskusjoner rundt eierskapet til kontaktene som er opparbeidet på LinkedIn i løpet av arbeidsforholdet, så vil det kanskje et motsvar være å kreve kompensasjon for verdiene skapt av de 500+ kontaktene du hadde med deg inn i arbeidsforholdet.

Det er ikke lenge siden det ble endelig avklart om en ansatts jobbmail var personlig eller ikke og hvordan arbeidsgiver hadde innsyn i denne når man sluttet eller var borte fra jobben. Siden det nå er vanlig å bruke personlige profiler fra LinkedIn, Facebook, Twitter og andre også i jobbsammenheng, vil det være smart å regulere også dette forholdet i ansettelseskontrakten.

I del to av denne bloggposten spør jeg en av Norges mest erfarne LinkedIn-brukere, Edgar Valdmanis, om hans synspunkt i saken.

Ønsker du å kommentere artikkelen, finner du kommentarfelt litt lengre nede på siden. Vil du heller kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. I begge tilfellene vil jeg svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.