Ok, du har kommet deg på intervju. I et forsøk på å forberede deg skummer du gjennom internett for å få noen tips, og du finner side på side med overskriften «Slik vinner du intervjuet».

Hopp over dem, bla forbi og slå av PCen om de likevel ikke forsvinner.

Hvorfor? Fordi hvis det er snakk om å vinne, så har du allerede vunnet.

La oss si at du har kjøpt et lodd. Litt søkt kanskje å sammenligne jobbsøkerprosessen med å kjøpe lodd, men helt på viddene er det ikke. Du slår opp i avisen for å lese resultatene av trekningen, og du finner ut at ditt lodd har vunnet. Hva gjør du da?
Du tar med deg loddet, og går for å hente premien. Du viser loddet, bekrefter at du er vinneren, og tar med deg premien hjem. Du møter ikke opp for å gå gjennom enda en ny trekning for å se om du vinner – du møter opp for å bekrefte at du er vinneren.

På samme måte fungerer jobbintervjuet. Bedriften har allerede tatt en beslutning om at du er en kandidat som passer for dem. Det er din jobb å bekrefte for dem at de har rett.

Så sitter du der, og på andre siden av bordet sitter det tre mer eller mindre forberedte intervjuere. Det er sannsynlig at en av dem ikke liker deg, men du er der likevel fordi de to andre liker deg.
Da har du faktisk to medspillere gjennom intervjuet. Alle liker å få bekreftelser på at de har gjort gode valg. Disse to ønsker å få bekreftet for seg selv at de har valgt riktig, men i tillegg har de ønske i underbevisstheten om å komme med et «det var det vi sa» til tredjemann.

Sitter det to stykker på andre siden av bordet så liker de sannsynligvis deg begge to. Hvis det ikke er tilfelle så er den som liker deg sjefen til den som ikke liker deg, og du har den viktigste personen på din side.

Og sitter det bare en der så er det overveiende sannsynlig at vedkommende selv har plukket deg ut, og det er bare å bekrefte i vei og gå hjem med premien.
Felles for alle du møter er at de er ikke helt sikre, men de ønsker å ha gjort et godt valg ved å kalle nettopp deg inn til intervju. Og da er de veldig mottakelige for bekreftelser. De er dine medspillere, men vet ikke om det selv.

Så hva skal du gjøre når du sitter der?
Du skal eie rommet og alt som foregår der. Du skal fortelle hvem du er på en måte som viser at du er trygg på deg selv og troverdig og ikke lirer av deg et manus innøvd fra en nettside som forsvant da du slo av PCen tidligere.
Du skal fortelle hva du kan og hvordan du kommer til å bruke dine kunnskaper i denne bedriften.

Og du skal fortelle det på en ærlig og troverdig måte med et engasjement som gjør at intervjuerne glemmer alt de har foran seg av planer for strukturert intervju.
Ingen overdrivelser eller klovnerier, bare engasjerende ærlighet. Knytt alt sammen ved bruk av historier som underbygger dine egenskaper.

Men, og det er alltid et men. Dette betyr ikke at du bare skal møte opp på intervjuet og improvisere. Du skal gjøre din research. Du skal kjenne firmaet og om du vet hvem du skal snakke med skal du finne ut så mye du kan om dem. Du skal kjenne arbeidsoppgavene du skal utføre i firmaet og knytte dine historier til dem. Men den viktigste forberedelsen gjør du med deg selv – hele tiden. Lær deg historien din, øv foran folk som kjenner deg og bli trygg på å fortelle om deg selv.

Og da går du hjem med premien fordi alle andre har sett feil på nummeret på loddet, og lirer av seg innøvd tekst fra karrieresider og svarer nervøst på spørsmålene og sitter pent og venter på neste spørsmål, og stiller teite spørsmål på slutten fordi det har de lært at de skal.

Og når intervjuerne etterpå drøfter kandidatene, så vet alle hvem du var, mens de må bla i papirene for å finne ut hvem av de andre som sa noe eller påsto å kunne noe.

Lykke til på intervju!

Denne historien ble først publisert på LinkedIn Pulse 5. mai 2015

Artikkelen er stengt for kommentarer. Vil du  kommentere direkte til meg kan du bruke skjemaet på kontaktsiden. Jeg vil svare så fort jeg kan. Jeg setter også pris på om du deler artikkelen på sosiale medier.

Les også disse artiklene: